Familien Brenna fikk oppfylt bobildrømmen

Familien Brenna fra Strømmen er blant de mange tusen nordmenn som drømmer om egen bobil. De valgte å prøve konseptet en helg for å se om det var noe for dem. — Jeg og kona hadde i mange år en drøm om å prøve bobil. Investering i hytte satte imidlertid drømmen på pause, men nå fikk vi endelig muligheten, forteller Torbjørn Brenna. Han leide bobil hos Oslo Caravan på Kløfta utenfor Oslo. Fylte opp bobilen med dyner, klær og mat, og satte kurs for Bø i Telemark hvor de skulle på hundeutstilling. Brenna er administrerende direktør i Norsk Kennel Klubb, og som fersk ansatt ønsket han å besøke ulike arrangementer for å være der det skjer. Det var da bobil dukket opp i tankene hans. 

- De aller fleste arrangementene skjer i helgene. Jeg grublet på hvordan jeg kunne kombinere en jobbhelg med noe som familien også ville synes var fint å være med på. Da dukket den gamle bobildrømmen opp, forteller han. 

- Jeg må innrømme at vi var veldig spente på hvordan dette ville gå, da vi lastet inn unger og alt vi skulle ha med oss. Ingen av oss hadde kjørt bobil tidligere. Første gang man setter seg inn i bilen virker den fryktelig stor. Men i løpet av noen minutter er man komfortabel og trygg bak rattet. Barna syntes det var kjempestas og var helt «i hundre» fra første stund, forteller Brenna. 

Familien opplevde bobilen som mer praktisk enn de på forhånd hadde sett for seg. — Jeg var veldig fornøyd med kjøkkenet som hadde mye oppbevaringsplass, i tillegg til kombikjøleskap. Også badet opplevdes som veldig praktisk, med omtrent alle fasiliteter som hjemme, bare i litt mindre skala. I sum var det jo nesten som å bo hjemme, forteller kona Thy Brenna. Alle måltider ble tilberedt på kjøkkenet. Det hadde de ikke sett for seg skulle skje.

- Det var varmt og godt inne i bilen selv om det var vinter og kaldt ute. Jeg visste faktisk ikke at man kunne feriere med bobil i Norge på vinteren, innrømmer Thy. Hun likte også at soverommet bak enkelt kunne gjøres om til ekstra stue med «day bed» som ga en slags «loungefølelse». — Det ble så hjemmekoselig at vi brukte mer tid i bobilen enn forventet, forteller hun.

- Det var overraskende god plass i bilen. Spesielt sengen over førerhuset, som kunne heves opp på dagtid, opplevdes som smart. Ungene lå her og mente det var den beste sengen de noen gang hadde ligget i. De var så oppspilte at det ble en utfordring å få Alexander (6) og Ailin (8) til å sove, ler Torbjørn.

- Vi hadde ventet oss litt mer «campingfølelse» og ble nok overrasket over komforten. Man lærer seg fort noen små, viktige triks, som for eksempel at alle ikke kan gjøre alt på en gang. Når man lærer seg det, samt å være ryddig, så føles det som romslig og god plass i en bobil. Vi både sov, dusjet og spiste alle måltider i bilen. Det var i grunn en veldig koselig opplevelse – både for oss voksne og barna. For barna var det en trygg og god opplevelse når man er så tett oppå hverandre hele tiden.

Eie eller leie – tiden til vise

Torbjørn Brenna forteller at han og kona hadde en drøm om å prøve bobillivet i mange år, men at drømmen aldri ble realisert. Ikke før nå. — Vi besøkte forhandlere og så på bruktannonser. Men da hytte ble realisert ble planene lagt på is. Men etter å ha leid bobil en helg kan vi vel slå fast at interessen ikke er blitt mindre – tvert imot. Det blir garantert flere bobilturer på oss. Om det blir kjøp eller leie vil tiden vise. I første omgang blir det nok leie, og på sikt ser vi ikke bort ifra at det blir egen bobbil. Det vil tiden vise.

Brenna forteller at helgen med leiebobil har gitt mye erfaring og kunnskap om bobil. Såpass mye at han er rimelig sikker på at han vet hva han velger neste gang. — Ja, man skaffer seg raskt referanser ved å leie bobil. Jeg kan i alle fall slå fast at det blir vrient å gå ned på størrelse. Man blir fort litt bortskjemt, sier han. 

Ingen i familien hadde bobilerfaring fra før, men Torbjørn forteller at han er vokst opp med campingvogn i familien. Kanskje er det minnene fra oppveksten som gjør at bobil og caravanlivet frister så mye i voksen alder.

Og caravangleden har åpenbart gått i arv. Torbjørn forteller om unger som serverte forslag om å ikke levere bobilen tilbake på søndagen, og om tårevåt avskjed hos utleieren på Kløfta. — Det er litt vanskelig å forklare, men det er noe med frihetsfølelsen dette livet byr på. Man trenger jo ikke å stoppe overalt, men man kan faktisk gjøre det når man er på tur med bobil. Det å bare stoppe opp for å spise lunsj i bilen med dine nærmeste er en fin følelse. I tillegg gir denne ferieformen muligheten til å være impulsiv i en ellers låst og travel hverdag. Og det å kunne dele alt med familien gir en god følelse, avslutter Thorbjørn Brenna.