Harriet kjøpte seg større hytte på hjul
Trenden inne bobilsalget er tydelig; flere vil ha større biler. Det bekrefter generalsekretær i Norges Caravanbransjeforbund, Geir Holm. — Statistikken er ikke til å ta feil av; det er i klassen over 3,5 tonn salget øker mest. Det er åpenbart at kundene ønsker større bobiler enn tidligere, sier Holm. Hvorfor det er slik har imidlertid ikke generalsekretæren et klart svar på, men han har sine hypoteser.
- Tilbakemeldingene fra forhandlerne peker mot kunder som ønsker bedre lastekapasitet.
Savnet lastekapasitet
Og bedre lastekapasitet er nettopp forklaringen Harriet Rydheim serverer når vi spør henne hvorfor hun byttet til bil over 3,5 tonn. Harriet er en relativt fersk bobileier. Den første bobilen kjøpte hun i 2016. Den var en eldre brukt bobil. Det varte ikke mange månedene før den ble byttet ut med en flunkende ny.
Men heller ikke denne skulle vise seg å være så lenge i hennes eie: — Etter å ha innsett at en eldre brukt bobil ikke var noe for meg, byttet jeg den inn til en ny delintegrert. Denne hadde totalvekt på under 3 500 kilo og kunne kjøres med vanlig personbilsertifikat. Bilen var fin den, men problemet var bare det skulle så lite last til før grensen på 3 500 kilo ble passert. Hvis jeg tok med et par venninner kunne man knapt ha drivstoff og vann i tankene, forklarer hun.
Lærte mye gjennom C1
Dermed ble det bil nummer tre i løpet av bare to år på den nyfrelste bobileieren fra nord. Den delintegrert bobilen med totalvekt på under 3,5 tonn ble byttet ut med helintegrert med god plass og nok lastekapasitet. Det betød at Harriet måtte oppgradere sertifikatet fra klasse B til klasse C1. — Det var helt greit og jeg er glad for at jeg måtte ta et slikt kurs. Jeg hadde aldri kjørt så stor bil før og lærte masse gjennom opplæringen, sier hun ærlig.
Damer på festivalturné
På tross av en relativt kort bobilkarriere har Harriet opplevd mer enn mange andre caravanister de siste to årene. Sommeren 2017 ble det langtur sørover til både revyfestival i Trøndelag og musikkfestival i Vestfold. — Jeg ble ganske umiddelbart frelst av livet med bobil. For meg er dette som å ha med hytta si på hjul. Alt er så enkelt. Ønsker jeg å dra noen steder, så trenger jeg ikke masse forberedelser. Det er bare å kjøre av gårde. Jeg elsker å kjøre bil, sier hun.
Følger Finnmarksløpet
Hun kjører sjeldent alene. Som regel har hun med seg enten familie eller venner. Og hun er en ekte helårsbruker med sin bobil! Sist vinter fikk hun besøk av stesøsteren som er helfrelst på Finnmarksløpet – hundeløpet som kjøres fra Alta og gjennom hele Finnmark i mars. — I vinter fulgte vi den korte distansen, men neste vinter tror jeg det blir den lange distansen på 1 200 kilometer, slår hun fast. Dermed blir det trolig langtur i mars neste år.
I tillegg har hun vært i Finland på skiferie på vinteren. — Det er så enkelt med en slik bil som jeg har nå. Med store lasterom er det helt uproblematisk å ta med seg skiutstyr og alt man ønsker å ha med på en slik tur. Det er veldig greit å slippe bekymringene med overlast. Dessuten er det veldig mye bedre plass i en slik større helintegrert bobil, sier hun.
Laksefeber i Alta
Laksefisket i Altaelva er rene besettelsen for tusenvis av finnmarkinger. Selve fisket klarer Harriet å styre pent unna, men kosen ved elvebredden deltar hun gjerne i. I tiden før St. Hans er det gratis fiske for alle med adresse i Alta. Det medfører at både bobiler, campingvogner, lavvoer og telt er vanlig skue langs elvebredden. Også sønnen er bitt av laksebasillen. Da er mamma litt ekstra snill, og parkerer bobilen ved den idylliske elvebredden. Her slår de opp fortelt og lager stemningsfulle rammer med bål og sitteplasser. — Jeg fisker ikke laks selv, jeg er jo fra kysten! Men jeg er gjerne med og nyter atmosfæren ved elva. Den er magisk, avslutter hun.